sunnivasf: I'm so sick

Da har bihulebetennelsa tatt meg, sånn som den gjør hver høst. Litt tidligere i år enn vanlig, men ellers et alt som det "skal" være. Det kjennes ut som noen har puttet bomull i hele hodet mitt, og sprengt en granat i kjevebeina mine. Men det går seg da til. I allefall med den mengen tabletter legen min var så snill å gi meg. Satser på at leveren ikke takker for seg.
Hvis jeg ikke er frisk til mandag så orker jeg ikke ta det med ro lenger. Da blir det pansertrening og akutt rydding av leiligheten. Så får bihulene bare ha det så godt! Herregud det er kjedelig å være syk! Og enda kjedeligere å få beskjed om å "ta det med ro". Hallo?! Jeg har ikke tid til å ta det med ro. Før jeg vet ordet av det er jeg 40 med midlivskrise.

Ellers er dagene mer eller mindre som vanlig, med skole og "hjemmeværende husmor"-rollen. På skolen har jeg oppdaget at alle klassene såklart må ha en egen bedreviter. Min er så heldig at vi har to. Og i tillegg snakker de klysedialekt, type Bærum, og kler seg i gjennomført grå klær. I dag var han ene skikkelig overraska over at foreleseren fikk aplaus etter forelesninga og kom med; "Oi, her klapper de for læreren da. Det har jeg aldri opplevd før! Åååh, nå vet jeg det. De er psykologistudenter. De motiverer læreren... Så SØØØTE de er!!!". Ja, vi psykologistudenter er gjennomført cute and fuzzy. Nesten som kattunger.
Visste for så vidt ikke at man kunne bruke ordet "relativt" i hver setning. Men det klarte bærumsnerden å motbevise i dag. I morra skal jeg sette meg så langt unna han som mulig, så jeg i allefall slipper å sitte å se rett i bakhodet med føntørket hår.

I morgen er siste skoledagen denne uka, med kurs i skriving av vitenskapelig tekst, og bibliotekskurs. Etter det blir det forhåpentlig vis tid til å rydde litt hjemme, før hodet mitt sprenges.